Det var også en del praktiske ting som måtte gjøres i tillegg, bl.a. kreves det pass for kjøretøyer som skal ut og inn av Thailand. En forvanskende faktor var også at min sykkel er registrert på min kone, så vi måtte også innom en advokat og få utferdiget et «Power of Attorney», siden det slett ikke var sikkert at hun kom til å bli med på turen. Dokumentene ble utstedt på thai og engelsk, og det ligger jo en liten utfording og lurer i den engelske versjonen når sykkelen har registreingsnummeret รยน 999 ...  En helt annen ting er at det viste seg at vi ikke fikk behov for noen av disse papirene på grensa, men det er en annen historie som kommer senere!

Omsider kom vi ut i oktober, og planen var at skulle Kenneth ankomme den 15., og at vi den neste dagen skulle kjøre direkte til Hua Hin og møter reisefølget på dets første stopp. Men det kom noe usikkerhet rundt Kenneths ankomst, og jeg valgte å reise til Pattaya den 15. for å delta på fellestarten fra Hardrock Café den 16. Jeg reiste til Pattaya alene, og stakk innom Asian Nomads på kvelden den 15. for å bli litt kjent med folk som jeg i liten grad kjente fra før. Med denne svippturen var jeg allerede 300 km underveis.

Pattaya, morgenen den 16. oktober. Overskyet, men man får jo håpe på det beste. Etter instruks fra Lasse Nykvist innfant jeg meg på Hardrock Café kl. 08:00, og her var det allerede et godt oppmøte. Etter en halv times tid kom Arne Berg og ga meg T-skjorte samt liste over deltakerne og deres respektive telefonnumre (god organisering!). Arne var skeptisk angående om T-skjorten ville passe til meg eller ei, men jeg beroliget ham med at jeg kunne fylle opp med noen skjorter hvis den skulle vise seg å være for vid. Jeg tror vi brukte ca. 5 sekunder på å finne en god tone som skulle vare de neste 15 dagene!  Arnes venninne Lily var også der, hun skulle riktignok fly til syd-Thailand sammen med Cat og slå følge med oss derfra, men hun ønsket allikevel å se oss vel avgårde fra Pattaya. Jeg nevnte at det var overskyet.. Vi finn et skybrudd av dimensjoner, det var så ille at vi begynte å bli bekymret for syklene våre etter hvert som vannet steg. Vi skulle ha politieskorte  fra Pattaya til Hua Hin, og politiet insisterete på å vente på oss på Sukhumvit pga høy vannstand i store deler av Pattaya. Vi kom oss omsider avgårde, jeg er sikker på at borgermesteren vil holde en fin tale for oss en annen gang! Kortesjen lignet mest av alt en samling jetski i sjøgang, og det boblet bortover der eksosen brøt vannflaten. At vi ble søkkvåte på beina sier seg selv, og det var spor av galgenhumor ved starten; verre enn dette kan det knapt bli! Vi kom oss velberget ut av Pattaya, dvs. en av syklene likte oppholdet under vann såpass dårlig at den de første dagene måtte dyttes i gang. Den samme MC’en fikk igjen problemer på Koh Pa Ngan, og en kombinasjon av ubetenksom håndtering av en bensintank og et elektisk anlegg med problemer førte nesten til en brann. Heldigvis, lykken stod oss bi!

Vi kjørte samlet bak politieskorten, når vi var fulltallige talte vi 27 sykler og 40 personer. Politibilen la seg på rundt 100 - 110 km/t, og det var morsomme overlapp når vi skiftet highway-distrikter, da skiftet vi også politibil. Det ble mange slike skift på vei til Hua Hin, og vi merket oss at også politiet har rom for individuell kjørestiler, da vi nærmer oss Hua Hun lå snittforten nærmere 130 km/t. Vi hadde et lite håp at vi skulle få lov til å kjøre på ekspressveiene gjennom Bangkok (som er stengt for motorsykler), dessverre måtte vi kjøre gjennom Bangkok i lav hastighet på småveier men med desto høyere temperatur. Men vi ankom Huan Hin i god stil, og den første overnattingen var på Euro Hua Hin. Dette viste seg å være et ungdomsherberge, og som sådant var det ok. Det gledelige er at alle de øvrige overnattingene var MEGET bedre, de færreste valgte å overnatte på Euro Hua Hin på returen selv om oppholdet var betalt på forhånd.

«Offisielt» var vi 27 motorsykler og 40 personer på denne turen, sannheten er noen sykler hektet seg på underveis, og andre hektet av der det passet. Deltakerlisten er vedlagt, og den viser alle som på et eller annet tidspunkt stilte med sin MC (deltakerne er ikke listet). Med andre ord, vi var maksimalt 27 sykler i gruppen.

Den neste dagen (17. oktober) fortsatte vi til Surat Thani, en strekning på ca 500 km. Vi delte oss opp i mindre grupper, etter hvert begynte alle å finne kompiser med passende kjørerytme. For min egen del del fikk jeg en vemmelig overraskele litt syd for Hua Hin, en eldre mann med stokk løp rett over motorveien foran meg, og blikket hans var overhodet ikke rettet mot trafikken. Fyren hadde nærmest panikk (med god grunn, antar jeg!), og jeg klarte å styre unna med en ubehagelig liten margin. Forøvrig gikk de 500 km uten noe drama.

Den 18. oktober ble det en kort kjøretur, vi skulle kun kjøre til fergeleiet for fergen til Koh Pa Ngan. Et ikke navngitt medlem av Nordic Riders (Kjetil) ledet gruppen jeg var i, og etter en U-turn og et steinbrudd var vi på vei til fergeleiet. Syklene ble fraktet med fergen, og etter 3 timer var vi på Koh Pa Ngan. Jeg regner med at fergen aldri har hatt et lignende støynivå ved tidligere ankomster, 20 Harley’er som ruser opp foran landgangen legger nok et visst preg på lydbildet!  På kaia ble vi møtt av danske Carlos, og vi ble spredt på 3 forskellige resorter. vi var på øya i 2 døgn, dette ga muligheter både for sightseeing samt (kke minst!) vask av tøy. Det ble plantet trær og badet, og for de fleste var dette det første møtet med denne trivelige øya.

Den 20. er det igjen en 3 timers fergetur tilbake til fastlandet, og vi kjører til Nakhon Si Thammarat der vi bor på The Twin Lotus Hotel, et meget trivelig bekjentskap! I løpet av dagen sluttet pæren i hovedlyset mitt å fungere, og av en eller annen grunn ble også Arnes lys «mørklagt» denne dagen. Den påfølgende dagen (21.) startet vi derfor opp med å oppsøke et motorsykkelverksted, og etter et par timers tid er begge syklene forskriftsmessig utrustet med lys. Deretter kjørte vi til Hat Yai, en by som for meg var en skuffelse. Navnet betyr «den store stranden» på thai, og min uskyldsblå fikk ikke øye på en strand én gang. Jeg hadde brukt GPS’en i min iPhone til å finne JB hotell i Hat Yai, så jeg valgte å kjøre alene inn i byen. Dessverre viste det seg å være flere JB’er i byen, men en lokal motorsykkel-taxi og 50 Baht bragte meg til det rette hotellet, som var kjempeflott. Om kvelden var det felles bespisning/drikking i byen, deretter var det kun en natt igjen til den store dagen da vi skulle krysse grensen til Malaysia.

På morgenen den 22. er det en viss uro å spore, pass og papirer sjekkes, og vi la avgårde mot grensen. På grensestasjonen blir vi møtt av bikere fra Malaysia, som også har med seg Dato’ Shazryl Eskay Abdullah som også er en biker. Her en forklaring på hva en dato’ er for noen (etter Wikipedia):

State titles

The following titles, which roughly correspond to the British knighthood, can be granted by the Ruler or Governor of each state. They are honorary and non-hereditary.

Dato'

The Dato' (pronounced in similar manner as Datuk) may only be conferred by a hereditary Royal ruler of one of the nine royal Malay states.

 

En Dato’ er med andre ord en høytstående malaysisk embedsmann, og beviset på dette var at vi alle passerte grensen kun ved å vise våre pass, ingen dokumentasjon for syklene ble framlagt. Vi fikk politeskorte fra grensen, og vi kjørte til TV tårnet i Asok star der Dato’ Shazryl

Eskay Abdullah hadde arrangert en flott velkomstmiddag for oss. Vi fikk en orientering om om kjøremønstre og oppførsel langs veien i Malaysia, og en del direkte spørsmål fra gruppends medlemmer ble besvart med godt humør og glimt i øyet. Vi fikk også bekjed om at visittkortet til Dato‘
nok skulle løse de fleste problemer vi måtte få. Helidgvis var det ingen som hadde behov for å vise visittkortet..  Deretter skulle vi på nok en fergetur, denne gangen til Lang Kawi, en øy som er definert som et tollfritt område i Malaysia. Dessverre er det begrenset hvor mye man kan benytte seg av en slik mulighet når man kjører motorsykkel, bagasjeplass har man ikke for mye av! Vi hadde en hyggelig aften med bikere fra Langkawi, og mange av dem blir med oss den neste dagen på reisen til KualaLumpur. jeg må her spesielt nevnte indisk-malaysiske John som var sammen med oss på hele reisen i Malaysia og var både guide og muntrasjonsråd og en kjempetrivelig fyr!

 

Den 23. var det tidlig start, vi skulle reise med fergen tilbake til fastlandet og deretter kjøre500 km til Kuala Lumpur. Fergereisen gikk greit, og vi kjørte sydover i ganske «løse» grupper. Det ble avtalt et møtested før Kuala Lumpur der vi alle skulle samles før vi kjørte inn i byen. Veiene er meget sikrere en de tilsvarende veiene i Thailand, bl.a. slapp vi å få overraskelser fra diverse sideveier og U-turns. Snittfarten min var høyere enn det jeg pleier å kjøre i Thailand, allikevel føltes kjøringen mye tryggere. Vi ankom Concord Hotel om kvelden, (dette er et hotell som er assosiert med Hard Rock hotellkjeden), og det viste seg at vi skulle bo 3 dager med 5 stjerners luksus!

 

 

 

Kvelden den 24. er det bikerfest, et av høydepunktene her var en skikkelig demonstrasjon av en «burn out», utført av en avdeltakerne.

Den 25. dro en del av oss på Moto GP Sepang Raceway, der en herre ved navn Rossi igjen gjorde rent bord. Vår amerikanske venn Steven tok sin Harley med ut for å se på racet, og han parkerte litt for seg selv. Dessverre stod ikke Harley’en der da han kommer tilbake, dette var en meget trist avslutning på turen for Steven.

Neste morgen (26.) gjorde vi oss klare til å kjøre til Penang, og Steven ruslet molefunken rundt med sine flybilletter. Turen til Penang gikk ganske greit, igjen fryded jeg meg over standarden på de malaysiske veiene. En av gutta i gruppen min, Michael, fikk problemer med sin gass-wire, men klarte allikevel å kjøre videre ved å trekke i wiren. Men jeg tror nok at Michael syntes at det toppet seg litt vel mye da han senere punkterte! Men hadde hell i all uhellet, Thore som også var i gruppen hadde med seg lappesaker og en elektrisk pumpe, og det virket som om Thore var glad over å få anvendt medbragt utstyr. Det at Thore senere valgte å kjøre rundt hele Penang før vi omsider ankom Hard Rock Hotel tar jeg som en ren bonus! Hard Rock Hotel var om mulig enda flottere enn Concorde i Kuala Lumpur!

Dessverre skulle vi kun ha én overnatting her, den neste dagen bar det nordover mot Thailand. Grensepasseringen gikk igjen helt smertefritt, og til tross for alt det satte pris på i Malaysia var det hyggelig å være tilbake igjen i hjemlige trakter! Første stopp i Thailand var Krabi Royal Hotel, et hotell som nok lider av at vi var blitt grundig bortskjemte med hotellfacilitetene i Malaysia.

Den 28. kjørte vi til Khao Lak, der en del av gruppen blir i 2 dager, mens andre foretrakk å reise etter 1 døgn og heller ta 2 dager i den nest siste stoppen; Hua Hin. På Khao Lak boddevi på Palm Hill, et helt utmerket sted, om kvelden blir vi invitert på middag hos tyske Tom.

Jeg kjørte til Hua Hin den 29., det ble en 610 km tur som jeg tok alene. Det viste seg senere at jeg hadde tatt en annen rute enn flertallet, og angrer ikke på valget! Jeg hygget meg over fjellpassene mens solen steg opp.

Den 31. brøt vi opp fra Hua Hin, vi var allerede begynt å gå litt i oppløsning da noen allerede har reist direkte til Pattaya, andre til Koh Somui etc. Heldigvis fant jeg ringveien rundt Bangkok uten noen problemer, og på kvelden den 31. er jeg hjemme i Korat. Det første jeg noterer meg er den totale kjørelengden; 4259,3 km!

 

 

DELTAKERLISTE:

 

Thore Pedersen	Burapa MC	Norge
Lasse Nygren	Asian Nomad MC	Sverige
Truls Erik Libak	Asian Nomad MC	Norge
Ulf Wiken	HOG Thailand	Norge
Ches Dauphinee	Blues Factory MC	Canada
Thomas Petterson	Asian Nomad MC	Sverige
Tommy Eriksson	Asian Nomad MC	Sverige
Anders Wikstrøm	Asian Nomad MC	Sverige
Mattias Wikstrøm	Asian Nomad MC	Sverige
John Hømlund	No Club	Danmark
Kenneth Haugen	Nordic Riders MC	Norge
John Schjetne	Nordic Riders MC	Norge
Arne Berg	Nordic Riders MC	Norge
Kjell Rehn	Asian Nomad MC	Sverige
Terje Salvesen	Asian Nomad MC	Norge
Johnny Kausland	Sabai MC	Norge
Steven Lake	HOG Thailand	USA
Friedheim Shulz-Kolk	No Club	Tyskland
Robert Verdickt	Mad Dog MC	Belgia
Werner Schwarz	HOG Thailand	Tyskland
Markus Nikanorsson	Yggdrasil MC	Sverige
Richard Rhodes	Ravens MC	England
Carl-Gunnar Emanuelsson	Nagas MC	Sverige
Catala Paul	No Club	Frankrike
Espen Andreassen	Mai Pen Rai MC	Norge
Michael Pedersen	Headstone Riders MC	Danmark
Kjetil Pettersen	Mai Pen Rai MC	Norge

John Schjetne